Ukens anbefaling: KORK spiller Otto Winter-Hjelms symfonier
Den norske komponisten Otto Winter-Hjelm var faktisk et helt ukjent navn for meg til Kringkastingsorkesteret spilte inn hans to symfonier på Simax i fjor.
Anledningen at plata ble utgitt er, så vidt jeg har skjønt, at Winter-Hjelms symfonier endelig ble utgitt i noteform for et par år tilbake, i regi av Norsk musikkarv. Så nå er det faktisk endelig mulig å spille stykkene uten å måtte grave alt for mye i arkivene.
Det er kanskje egentlig litt oppsiktsvekkende at de to første norske symfoniene – i betydningen «skrevet av en person født i Norge» – har blitt så lite spilt. De var populære da de var nye på 1860-tallet, og man skulle tro at de ville gått inn i det norske symfoniske reportoaret som standardverker, på samme måte som Griegs orkestermusikk senere ble.
Det er i hvert fall ikke noe musikalsk som gjør at de ikke burde vært spilt mer. Det melodiske materialet er flott, det kompositoriske håndverket er godt, og verkene står i mine ører ikke mye tilbake for det som Svendsen og Grieg senere gjorde. De er kanskje litt enkle, og litt konservative i formen, og jeg kan forstå at de føltes litt utdaterte på 1900-tallet. Men begge symfoniene er veldig «lyttbare» – og dette har vært en av CD-ene jeg har satt på oftest de siste ukene. Den passer fint både som «kjøkkenmusikk» og «lyttemusikk», og hadde jeg hørt dem på en konsert hadde jeg sikkert storkost meg.
KORK spiller livlig og fint under Miguel Harth-Bedoya, og lyden er varm og fin.